Usosiale ordninger for unge gravide?

Foto:

Foto: Medic Magic

Dårlig timing og økonomi er to av hovedårsakene til hvorfor kvinner velger abort som alternativ. Kvinner i aldersgruppen 20- 24 år har den høyeste forekomsten av svangerskapsavbrudd i Norge. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet. For mange unge kan tanken om å bli mamma eller pappa være fjern. Skulle du likevel bli gravid, kanskje til og med under utdanningsløpet ditt, hva gjør du da?

DSC_0957

Tekst: Elisabeth Hovland, trainee

Tilrettelegging

Emil André Erstad, leder i KrFU, sa nylig i et intervju med avisen Studvest at han krever bedre ordninger for studenter med barn. I dagens samfunn legges det opp til barnefødsler i 30- åra i stedet for 20-åra. Det oppfordres til å prioritere lang og god utdannelse, men legges for lite til rette for å kombinere studier og barn.

«Både i pose og sekk»?

Det er mye informasjon om de ulike støtteordningene for gravide, og det kan være vanskelig å finne fram i informasjonsjungelen. Dine penger hadde et intervju med studentene Ingrid Gotvassli (22) og Joachim Martinsen (23) hvor de spurte om forholdene rundt det å være ung og vente et barn. Paret fortalte at de fikk både foreldrestipend fra Lånekassen og foreldrepenger fra NAV. Ingrid alene fikk utbetalt 15 000 kroner per måned det første året. De uttrykte en takknemlighet over at den økonomiske tryggheten var til stedet mens de fullførte studier samtidig som de hadde anledning til å være hjemme med barnet. Dette er et eksempel på at mange unge foreldre selv finner «smutthullene» og viser at det kan gå godt, både med tanke på det økonomiske og sosiale aspektet – selv som ung student.

For andre er ikke situasjonen like heldig.

Anne Eskild skrev nylig et innlegg at hensikten med foreldrepengeordningen var antakelig å gjøre det lettere for kvinner med lønnsarbeid å få barn. I stedet har lønnsarbeid langt på vei blitt en forutsetning for å få barn.

 

Urettferdighet for de som faller imellom

Engangsstønad er et engangsbeløp som gis til kvinner ved fødsel som ikke har hatt fast inntekt de siste seks månedene. Per i dag utgjør engangsstønaden 38 750 kroner per barn. Det er klart at 38 750 kroner i løpet av et år ikke dekker de utgiftene som skal dekkes. Dersom du skal ha rett til foreldrepenger, må en av foreldrene ha jobbet minst seks måneder før permisjonen starter. Flere med oss har uttrykt at det er en åpenbare urettferdighet i denne ordningen. I prinsippet kan familier der mor har vært i fast arbeid motta foreldrepenger på inntil en halv million kroner (6G), mens andre kun mottar engangsstøtten. Hvor langt rekker i underkant av 40 000 kroner om du skal ta vare på deg selv og barnet?

KrF ønsker å endre engangsstønaden til en fast ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G eller 170 000 kroner. Det er god grunn til å tro at en slik økning vil bidra til å trygge den økonomiske situasjonen for unge gravide slik at de velger å beholde barnet de bærer.

”Politikken bør utformes til fordel for unge som befinner seg i en situasjon hvor de kan legge til rette både for seg selv og ikke minst et lite barn; med alt som følger med det.”

På den politiske dagsordenen

Det blir spennende å se hvilke prioriteringer som blir gjort på den politiske arenaen. 1. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjettet presentert. De ønsker blant annet å øke den pensjonsgivende inntekten fra 41 061 kroner til 88.370 kroner for å få utbetalt foreldrepenger. Man har altså doblet kravet og gjort det ytterligere vanskelig for vordende foreldre uten høy inntekt. Man kan med rette hevde at endringen er usosial og neppe ivaretar den gruppen som trenger det mest. Ettersom det finnes en bred politisk enighet om at aborttallene må ned, bør politikken utformes til fordel for unge som befinner seg i en økonomisk vanskelig situasjon, slik at de kan velge livet for barnet de bærer. Ved at politikerne løfter frem gode økonomiske og praktiske løsninger for de unge, tror jeg flere kvinner/foreldre vil føle seg trygge på seg selv og rammene barnet skal fødes inn i. På denne måten vil en tenke seg at aborttallene, grunnet økonomi, vil få en nedgang.

Eksempler på forskjellige stønader som du kan få i måneden det første året etter fødsel:

  • Engangsbeløpet som er kr 38 750 kr
  • Dobbel barnetrygd kr 1 940,-(skattefritt)
  • Småbarnstillegg kr 660,- (skattefritt)
  • Overgangsstønad* kr 14 208,- (skattepliktig)
  • Stønad til barnetilsyn* kr 3 779,- (skattepliktig)
  • Kontantstøtte kr 3 303,- (skattefritt)
  • Barnebidrag* minimum kr 1 380,- (skattepliktig)

Det er ulike kriterier som følger med noen av disse støtteordningene. Flere av disse stønadene tilrettelegger også for unge kvinner som er alenemødre.

Se også følgende lenker for mer informasjon:

http://www.menneskeverd.no/tema/rettigheter-for-gravide/

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Snarveier/Satser.380089.cms

http://www.studenttorget.no/index.php?show=4524&artikkelid=6488

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

#RoyalBaby


prince-william-kate-middleton

Det britiske kongeparet vi alle kjenner godt til venter barn nummer 2. Kates graviditet fenger en hel verden og alle gleder seg med den lille familien i det de venter et nytt medlem.

Tekst: Elisabeth Qvale Hovland.DSC_0957 Bilde: LifeNews

Komplekst  

Personlig finner jeg graviditetsprosessen og utviklingen av et liv i mors mage veldig fascinerende og vakkert. Det er en pågående debatt om hva som definerer livet og når en «celleklump» går over til å bli et fullverdig individ på lik linje med oss andre. Selv har jeg ikke vært trainee i Menneskeverd lengre enn tre uker og har på den korte tiden allerede fått innblikk i kompleksiteten rundt alle utfordringene som melder seg når tema som abort er på dagsordenen. Alle kan være enige om at det er et betent tema. Det vi i plenum ikke kan slå fast er når barnet i mors mage får verdi og de rettigheter som følger med.

Medies anerkjennelse

Media kaller den lille for «The Royal Baby». De anerkjenner livet som vokser i Kates mage. Bildet som ble publisert verden over den 8. september viser oss at hertuginnens mage ikke er så stor enda, så vi kan tenke oss at The Royal Baby ikke er mange uker gammel. Grensen for selvbestemt abort i Storbritannia er før 24. graviditetsuke. Det betyr at loven i Storbritannia ikke anerkjenner barnets verdi som menneske før nettopp 24. uke. Først da vil barnet i magen bli kalt for ”et individ” i moralsk forstand. Det er i grunn et steg i riktig retning av media i Storbritannia å kalle det voksende livet i magen til Kate for et barn, og ikke en «celleklump.

Embryo – foster – barn – fullverdig menneske?

Jeg tror at å anerkjenne et liv for det det er, er første steg i en holdningsendring til hvordan vi ser på det lille livet. Da det britiske paret Emily Caines & Alastair Caines ventet barn nå i september, fødte Emily deres datter Adelaide i 24. uke. Dette er rett over abortgrensen i Storbritannia. Datteren var naturligvis liten av vekst. Hun døde dessverre bare en time etter fødsel grunnet komplikasjoner. Paret mistet også deres første barn i 2011, Isabella, som ble født i 23. graviditetsuke. Da ble Isabella, i motsetning til sin søster som var en uke eldre, klassifisert som «sen, ufrivillig abort».
Moren forteller at det ikke var store forskjeller utviklingsmessig på de to søstrene. Likevel ble Isabella som kom i uke 23 klassifisert som en ufrivillig seinabort, mens Adelaide som ble født bare en uke etter sin søster fikk livreddende behandling. Ifølge britisk lov er det i dette tilfellet bare en uke som skiller de to søstrene hvor den ene er et ufullstendig liv mens den andre søsteren er et fullt utviklet menneske.

«å anerkjenne et liv for det det er, er første steg i en holdningsendring til hvordan vi ser på det lille livet.»

En uke. En uke som påvirker om legene iverksetter alle hjelpetiltak eller kaller det for en ufrivillig seinabort.  Det er vanlig praksis i Norge at det blir satt i gang livreddende behandling fra graviditetsuke 23-24.Human foetus in the womb

Barn i mors mage, 19 uker gammel.

Emily Caines ønsker nå å bevisstgjøre det britiske samfunn på at abortgrensen må ned: «Hun var et fullt ut  utviklet menneske, og tanken om at et barn som henne lovlig kan aborteres, er skrekkelig.», sier Emily til  Daily Mail.

Vern om livet

Det viktigste vi gjør i Menneskeverd er å verne om livet. Verne om #theRoyalbaby. Verne om Isabella og Adelaide. Livet begynner allerede i befruktningsøyeblikket. Vi i Menneskeverd mener livet har verdi fra dette øyeblikk. Det er et menneske med verdi, likestilt med oss andre før 24. uke. Det er britiske medier i dag med å bekrefter og løfter frem med å bruke den betegnelsen på barnet i Kates mage. Og det er et steg i riktig retning! En retning hvor vi kan være med som samfunn å tilrettelegge i lovverket for at livet i mors mage skal ivaretas og derav også moren og familien. I dag er aborttemaet for mange tabubelagt. Det kan være betent og sårt, og ikke minst kompleks.

Kanskje du synes det er vanskelig å skulle mene noe i det hele tatt. Ved å stille spørsmål til temaet og verdier rundt det, tar man også stilling til debatten. Og det kan være ubehagelig og utfordrende! Etter bare 3 uker i Menneskeverd og denne nyanserte debatten kan jeg trygt si at det er verdt de tunge rundene og tankeprosessene. Det betyr at når jeg vet så har jeg også et ansvar. Mine holdninger har endret seg til temaet abort. Og «at the end of the day» så er våre holdninger med å beskytte nettopp dette ufødte liv – og det er verdt å verne om!

Legg igjen en kommentar

Filed under Abort, Blogg, Hverdagsliv, Inkludering, Media, Menneskeverd, Sex, Uncategorized, ungdom, Verdi, verdifull, Vern om livet

Avslører sex-historier på Facebook

Sex-livet er ikke lenger en privat sak, det har vi fått med oss på Paradise Hotell. Men er det greit å dele ALT på Facebook? Og kan det skape et sex-press på andre unge som sammenligner sine historier?

Tekst: Helene Pederstad, ungdomskonsulent.

Vårt Land publiserte i går artikkelen: Ungdommer avslører venners sexliv for ukjente der de retter et kritisk søkelys mot de mange Facebook-gruppene der unge jenter deler sine og andres private sex-historier. Ingenting er lenger «for privat» å dele med andre – selv ikke på det sosiale mediet Facebook. En av gruppene hadde over 13 000 medlemmer og administratorene måtte innrømme overfor Vårt Land at de følte de hadde mistet kontrollen over hva som ble delt på gruppen:

I gruppen diskuteres blant annet hvor ofte det er vanlig å ha sex i uken, når man mistet jomfrudommen og bruk av ulike sexleketøy. I tillegg deles historier og erfaringer om sex med kompiser, trekanter og ulike stillinger.

Sex er status

Et tidligere medlem av  gruppen «Banansnakk» mener oppslutningen rundt Facebook-gruppene skyldes at sex har blitt et mer åpent tema de siste årene. Hun viser til at noen av innleggene også bærer preg av skryt:

– Jenter har blitt mer på den måten jenter tradisjonelt har oppfattet gutter. Det er om å gjøre å ha hatt seg med flest mulig og ha gjort de mest gærne tingene. Det blir som en statusgreie, tror 21-åringen

Hva som er «normalt» blir hele tiden utfordret og ved å lese slike historier kan man føle at man er «unormal». Det vikigste for en tenåring er å passe inn og føle seg som «en av de andre». Ved å dele drøye sex-historier på en åpen gruppe på Facebook kan det skape større forventninger og press, spesielt på jenter:

For det er dessverre sånn Norge har blitt i dag: Jenter utsettes for vanvittig mye press, sier Forsberg som administrerte «Banansnakk».

Jeg tror jenter i dag påvirkes i stor grad av medier som TV, moteblader, blogger og filmer. Samtidig tror jeg at den aller største påvirkningskraften ligger hos venninner og andre jenter på samme alder. Vi vil ikke skille oss ut og streber etter å oppnå tilhørighet og aksept.

Verdien din er upåvirkelig

Selv om vi kan påvirkes mye av holdninger og historier rundt oss, er det EN ting som ikke kan påvirker, endres eller fjernes, og det er verdien din. Verdien til ethvert menneske er uendelig, konstant og upåvirkelig. Du får ikke mer verdi av å ha mange sex-partnere eller drøye historier å fortelle. Verdien din synker heller ikke jo lengre du venter med sex. Sex er ikke en faktor som påvirker din verdi eller status som menneske.

Det som er verdifult for deg setter du grenser rundt, enten det er venninnene dine, iPhonen din eller deg selv.
DU er verdifull og verdt å sette grenser rundt og beskytte!Skjermbilde 2013-11-21 kl. 15.39.05

Legg igjen en kommentar

Filed under Sex, Verdi

For enhver pris

ProsjektPerfekt_2

Tekst: Alexander Daoud.

I media blir vi ofte fortalt hvordan vi skal leve det perfekte liv: Utseende, popularitet, penger, jobb og status er noen av de områdene vi bør og skal klare å mestre til de grader.

Dessuten skal det meste dokumenteres, gjerne på Instagram, Snapchat, eller på Facebook for de litt mer konservative. På folkemunne heter det at ‘du er bra nok bare du er deg selv’, men er det egentlig det de kommersielle mediene signaliserer?

Prosjekt perfekt

I TV-programmet Prosjekt perfekt forsøker Ida Fladen å leve ‘det perfekte liv’ utifra rådene de ulike ekspertene i media gir. I seg selv er nok flere av rådene også både velmente og gode, men når motivasjonen er å ‘bli perfekt’, er budskapet at prosjektet både er slitsomt og utilfredsstillende. Å utvikle seg som menneske, å forbedre seg på ulike områder i livet – det være seg jobb, idrett, sosiale egenskaper – kan i seg selv være både bra og sunt. Men hvis vi hele veien er misfornøyde med oss selv fordi vi ikke er like populære som hun eller han, vil vi alltid være på jag etter noe bedre og større som vi tror skal gjøre oss mer lykkelige. Å bli stadig mer perfekt, og det å være lykkelig, tenker vi ikke nettopp at de to tingene henger godt sammen? Desto mer perfekte vi er, desto mer likandes vi er – desto bedre føler vi oss? Selv om vi ikke direkte omtaler det på den måten, kan man nesten få et inntrykk av en slik underliggende tenkning flere steder.

Likes

Nylig var det en artikkel på klikk.no som tar for seg konkurransen om flest likes på facebook blant ungdom. Selv om ikke alle nødvendigvis kjenner seg igjen i artikkelen, drar den i det minste frem et viktige poeng, om hvordan vi mennesker kan være tilbøyelige til å dømme hverandre etter menneskers ‘vellykkethet’. Artikkelen forteller at hvis du skal begynne på ny skole i ungdomsårene, risikerer du at antall likes på facebook-profilen din er med på å avgjøre om du har en plass i den kule gjengen eller ikke. Men er likes avgjørende for din verdi som menneske?

Et grunnleggende behov

Som mennesker har vi alle i større eller mindre grad et grunnleggende behov for bekreftelse, at vi betyr noe for noen og at vi hører til et felleskap. Å kjenne at man betyr noe, og at man hører til, kan gi en opplevelse av mening og av et liv som er verdt å leve.  Men hva skjer dersom vi adopterer den økonomiske tenkemåten rundt kjøp og salg av varer, hvor konkurransen om hvilket produkt som selger best, på hvilke mennesker som har mest verdi? Da vil man kunne erfare at ens livsverdi svinger ganske mye relativt til prestasjonen. Det vil alltid være noen som ‘selger seg selv bedre’, og da er det ikke alltid lett å forstå seg på hva som gjør en verdsatt og hva som gjør livet verdt å leve når alt rundt en skal selges for enhver pris.

Et verdig liv?

Hvilke tankemønstre vi har rundt hva som gjør et menneske verdifullt, og hva som gjør et liv verdt å leve vil også kunne være med på å danne et grunnlag for hva vi tenker om kontroversielle spørsmål rundt for eksempel abort og aktiv dødshjelp. Hvis et liv har en relativ verdi, med det mener jeg avhengig av prestasjon og attraktivitet, vil det for eksempel være mye lettere å argumentere for aktiv dødshjelp, ettersom prestasjonen til en meget syk pasient ofte vil være redusert – og derfor også ha redusert livsverdi. Når det kommer til abort på grunn av diagnose eller sykdom ved fosteret – vil det være lettere å argumentere for abort hvis man har en relativ verdi på menneske i bunn og grunn. Dersom livet bare er verdt å leve hvis man klarer å vinne konkurransen om å være friskest, sunnest og mest lønnsom – vil et menneske med en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse fort kunne oppleve at det kommer til kort i møte med samfunnets relative menneskesyn. For en gravid mor som vil det lettere kunne rettferdiggjøre en selektiv abort. Det et et iskaldt signal samfunnet sender til mennesker i spesielt sårbare faser.

Iboende eller relativ verdi?

At mennesket har en iboende verdi uavhengig av prestasjon, er en sentral tanke i flere livssyn. Mange vil si seg grunnleggende enige i denne tanken. Likevel kan vi oppleve at vi i praksis mange ganger lar oss styre av et tankesett om en mer relativ verdi. Å ha klart for seg hva som gir et menneske verdi, ikke bare teoretisk, men også i våre grunnleggende verdier og holdninger, vil få konsekvenser for hvordan vi møter og bekrefter menneskers verdighet, spesielt for sårbare grupper.

Mennesker kan ikke kjøpes eller selges for enhver pris – mennesket har en uendelig verdi!

Legg igjen en kommentar

Filed under Abort, Blogg, Seleksjon, Sortering, Uncategorized, Verdi

En bitteliten skapning

Human foetus in the womb

Tekst: Helene Pederstad. Foto: «Et 19 uker gammelt foster» (Sciencephoto).

Thea er 18 år og venter sitt første barn, og i likhet med andre jenter i samme situasjon har hun valgt å skrive om det på bloggen sin. Her tar hun blant annet opp press og forventninger mange unge mødre opplever i møte med resten av samfunnet.

Hun innrømmer at det ikke begynte med et «hurra» da hun først oppdaget at hun var gravid, men på grunn av kunnskapen hun hadde om barnet i magen ble valget ganske enkelt:

«Det blir jo aldri satt i noe positivt lys (å blir gravid som 18-åring), om det så er gjennom TV, radio, foreldre, skolen eller hvor det måtte være. Og for å være helt ærlig, så tenkte jeg ikke på det som noe positivt da jeg først fant det ut jeg heller, men jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å ta abort. For det er jo tross alt en bitteliten skapning inni deg, med hjerte, og hjerne og hele pakka.», skriver Thea.

Mange trekker fram argumenter som at ‘du er alt for ung’, ‘du ødelegger ungdomstiden din’, eller ‘du er jo ikke ferdig på skolen en gang’, men i stedet for å lytte til alle anklagene bestemte hun seg for å se sin situasjon som noe positivt:

«… etter hvert som jeg fikk orientert meg litt, og hørt om hvilke rettigheter og muligheter jeg hadde så blei det fort snudd om til noe som absolutt ikke er negativt! Mange sier jo at du er bare 18, og du vet ikke hva du går til. Men helt ærlig, tror dere virkelig at selv om du er 30 så er du helt klar, du vet akkurat hva du går til, hva du har i vente og du blir automatisk super foreldre? Nei. Det er faktisk likt for alle. Som førstegangsforeldre er vi alle like usikre. Vi har aldri vært i gjennom noe slikt før, og vet over hodet ikke hva det er vi går til.»

Se hvilke rettigheter du har krav på her. Likevel er hun ærlig om hva som gjerne skulle vært på plass når man venter sitt første barn, men hun lar det ikke bli noen hindring men heller en motivasjon!

«Den eneste tingen jeg skulle ønske var annerledes ved min graviditet er at jeg gjerne skulle hatt økonomien på plass. En skikkelig jobb med god inntekt. Men det kommer. Jeg tar et år borte fra skolen nå, også er det tilbake igjen neste høst. Og gud som jeg gleder meg!»

Menneskeverd ønsker Thea lykke til med det lille mirakelet som er på vei! :)

Legg igjen en kommentar

Filed under Abort, Blogg, Media