Komiker krenker menneskeverdet

Sigrid Bonde Tusvik (33) er en kjent norsk komiker, som fortiden er aktuell med TV-serien ”Sigrid blir mamma”. Programmet tar oss med på tiden før, under og etter fødselen av hennes første barn Jenny, men hvis datteren hadde hatt ett kromosom for mye, ville hun ikke få sett dagens lys. sigrid+bonde+tusvik-+hadde+nok+tatt+abort+om+barnet+hadde+hatt+%ABdowns%BB

Foto: TV2

Til Se og Hør forteller Tusvik nemlig brutalt og ærlig hvordan hun ville valg å ta abort dersom det viste seg at barnet hadde Downs syndrom. For å understreke hvor sikker hun er på dette, skriver kjendismagasinet at Tusvik har tatt fostervannsprøve hele tre ganger for å sjekke om fosteret har Downs. Dette er både urovekkende og kanskje også direkte galt.

En fostervannsprøve er en kromosomundersøkelse som kun utføres med tanke på å finne sykdom hos fosteret. Denne undersøkelsen tas normalt mellom 14. og 16. svangerskapsuke, og sjeldent etter uke 18. Svaret på undersøkelsen får man vanligvis etter 2-4 uker, og det vil derfor ikke være mulig å gjennomføre tre slike undersøkelser på den tiden, slik Se og Hør hevder at hun gjør.

ultralys tusvi

Det er likevel bekymringsverdig at Tusvik desperat forsøker å «jakte ned» kromosomavvik, men til hennes forsvar dreier det seg om hennes egne evner til å ta vare på et barn med Downs: ”Hadde undersøkelsene vist at det var mulighet for «downs», ville jeg tatt abort. Jeg vet inni meg at jeg ikke ville klart å ta vare på et barn med spesielle behov”, sier hun til Dagbladet Magasinet. Når en komiker uttaler seg på denne måten er det vanskelig å vite hva som faktisk er sant og hva som er ironisk ment. Uansett mener jeg at slike utsagn er direkte krenkende overfor mennesker som har Downs syndrom, og også deres foreldre.

Det er greit nok at Tusvik venter sitt aller første barn og er uerfaren som mamma, men å få et barn, uansett hvilke spesielle behov de måtte ha, er et stort ansvar å leve med enten de er syke eller friske. Fostervannsprøve er en undersøkelse av fosterets kromosomer, og fordi den ikke kan påvise alle sykdommer, gir den ingen garanti for å man får et friskt barn. Det frister meg derfor å spørre Tusvik hva hun hadde gjort dersom barnet likevel ble født med Downs syndrom eller en sykdom som først slår ut etter noen år: Hadde hun gitt bort barnet? Etterlatt det i skogen for å dø? La oss håpe hun hadde elsket Jenny akkurat like mye om hun hadde hatt ett kromosom for mye eller for lite.

Som komiker og kjendis i Norge mener jeg man burde være mer forsiktig med hva man sier. Tusvik har også fått reaksjoner via Twitter etter at hun tok med datteren Jenny på podcast-opptak med komikervenninne Lisa Tønne. Til TV 2 svarer Tusvik: ”Jeg skjønner at de kritiserer meg, jeg tenker at hun er et bittelite menneske, hun tåler det foreløpig, nå er hun bare en klump. ( …) Når hun er 3 år så er hun blitt et menneske.”

Igjen er det ikke helt klart hva hun mener med slike utsagn, men hennes stemme blir hørt, og det er derfor ikke helt uskyldig hva som kommer fram. Som humorist er jobben din å være morsom – men når det gjelder liv og død er det noen ting man bare ikke skal spøke med!

Advertisements

14 kommentarer

Filed under Abort, Menneskeverd, Sortering, Uncategorized

14 responses to “Komiker krenker menneskeverdet

  1. Elisabeth

    en liten klump..??? et vakkert lite menneske er hun nå! hva tenker hun med lurer jeg på..!?

  2. dette var særdeles klønete «komikk». det er ikke alt man skal spøke med. når tema sannsynligvis kan være både krenkende og sårende for mange skal man la det ligge. nok av andre muligheter til å finne morsomme ting! dette er bare lavmål.

    • Nann Salomonsen

      Helt enig med Vigdis Marie det så lavmålt…..er virkelig rystet at de som tar opp programmet tillater disse uttalelser.

      • Mari

        Jeg er mer rystet over at du ser ut til å mene at noen burde nektes å komme med uttalelser! Ytringsfriheten er en vesentlig del av demokratiet!!

  3. Ut fra Se&Hør-reportasjen (billedteksten) virker det som om journalisten (eller Sigrid?) har forvekslet “fostervannsprøve” med “ultralyd-undersøkelse”. Det kan neppe stemme at hun har gjort fostervannsprøve tre ganger.
    Men også mtp. tidlig ultralyd-undersøkelse for å påvise tegn til Downs syndrom virker det veldig underlig dersom hun har gjort det tre ganger. Denne undersøkelsen utføres i løpet av uke 11-13. Dersom hun har gjort slik ultralyd hele tre ganger, må det bygge på enten 1) at den første og andre undersøkelsen har gitt tvetydige svar, slik at hun har blitt henvist videre til mer kompetente undersøkere (som da vel har avkreftet mistanken), eller at hun har hatt mistro til undersøker nr. 1 og har villet ha en second, og en third, opinion.

    Men mest nærliggende er det at Sigrid mener at hun har vært til 3 ultralyd-undersøkelser i løpet av 1. trimester, hvorav én av disse eventuelt kan ha vært i tidsrommet uke 11-13, hvor tegn til Downs syndrom kan påvises.
    I så fall tyder dette på at Sigrid, i likhet med mange andre (også de som deltar høylydt i debatten) ikke har forstått eller blitt forklart poenget med at tegn til Downs syndrom bare kan påvises i uke 11-13, og at dette krever spesielt kompetent personell.
    I debatten hevdes det at “nesten alle gjør det allerede”, men ut fra det vi vet er det bare en liten andel av gravide (utenom de som er i den definerte risikogruppen) som idag gjennomfører tidlig ultralyd i uke 11-13 med fosterdiagnostikk mtp. kromosomavvik. Derimot er det nok mange som gjør ultralyd på ulike stadier av svangerskapet – men altså før dette med kromosomavvik lar seg påvise.

    Det hadde forøvrig vært interessant å vite om Sigrid var blitt gjort oppmerksom på at kvinner yngre enn 35 år (som henne selv, på 33) har minimal risiko for å få et barn med Downs syndrom, men en relativt høy risiko for å få et falskt positivt prøvesvar som gir mistanke om kromosomavvik. Og DA må kvinnen altså gjennom invasiv fosterdiagnostisk undersøkelse (fostervannsprøve) for å avklare saken. En stor undersøkelse fra Finland viste at 97 % av alle positive funn hos kvinner yngre enn 35 år ville være falske positive, altså falsk alarm. Man regner at ca. 2-3000 kvinner (ut av ca. 60-70000 gravide) hvert år ville få en slik falsk alarm, som ville medføre (et helt uberettiget) behov for invasiv fosterdiagnostikk. Fostervannsprøven medfører en liten risiko for spontanabort (0,5-1%), slik at kvinnen risikerer å miste et helt “normalt” foster.
    Samtidig er testen heller ikke særlig presis mtp. å fange opp alle fostre med downs syndrom; omlag 20 % (tallet er usikkert og avhenger av hvor man legger lista mtp. falske positive) av fostrene med slikt avvik vil bli “oversett” gjennom tidlig ultralyd kombinert med blodprøve.

    Får å tenke oss en “skjebnens ironi” kan man altså se for seg et scenario der en kvinne gjør tidlig ultralyd, får et falskt positivt prøvesvar, og så mister et “normalt” foster pga. fostervannsprøven. Så blir hun gravid påny, denne gangen med et foster med Downs syndrom, som ikke blir oppdaget ved ultralyd. Dette er nok ganske usannsynlig, det var mest ment som en illustrasjon av hvor komplisert dette med fosterdiagnostikk og testenes treffsikkerhet er.
    Spørsmålet er: Fortalte noen dette til Sigrid, før hun gjorde testen? Ville hun gjennomgått dette dersom hun visste mer om testenes kvalitet – rettere sagt dårlige kvalitet når de utføres på unge kvinner som i utgangspunktet har minimal risiko for å få et barn med kromosomavvik?

    Til slutt: Litt uklart dette med at barnet, iflg. Sigrid-sitatet her, først blir et “menneske” ved 3 års alder. Det gir jo en assosiasjon til de spinnville etikk-teoretikerne som diskuterer om et nyfødt barn ikke har menneskeverd (fordi de ikke kan prate eller tenke like fjonge tanker som f.eks. jeg kan, som er voksen) og om det i så fall er greit med en SEN-abort (dvs. at man kan “abortere” barnet etter at det er født). Kanskje også til den nederlandske Groningen-protokollen, som gir foreldrene rett til å be om dødshjelp til nyfødte barn med store skader.
    Jeg tror vel ikke Sigrid mente det slik. Men hva mente hun, egentlig?

    Dette er vanskelige spørsmål. Det kan ikke forventes at alle vil sette seg inn i og bekymre seg over alle detaljer i denne debatten. Men dersom man først velger å uttale seg om fosterdiagnostikk, så hadde det vært fint om “man” (altså, Sigrid, slik hun her er sitert av Se&Hørs journalist og antagelig selektivt sitert og kanskje forvrengt, for alt vi vet) hadde vært mer omhyggelig og mer presis med uttalelsene.

  4. Jeg er helt enig i at det er uheldig med Sigrid sine uttalelser om Downs i serien, og jeg forstår MU sitt engasjement. Å bruke Se og Hør som kilde er derimot ikke så smart. Det kom helt tydelig frem i første episode av serien at Sigrid hadde tatt 3 ultralydundersøkelser, og ikke fostervannsprøver. Alle som har litt kunnskap om svangerskap og forsterdiagnostikk vet at det er helt unødvendig å ta 3 fostervannsprøver. Sigrid er komiker og setter ting på spissen, men hun er forhåpentlig ikke dum.

    • Helene

      Godt og saklig innspill Anne! Har aldri ansett Se og Hør som en pålitelig kilde, nettopp derfor jeg går ut å kritiserer de for å oppgi direkte gal informasjon. Kommentaren til Morten Horn utdyper mer om dette. Menneskeverd er opptatt av holdningsskapende opplysning og slik både Se og Hør og Tusvik framstiller seg selv, mener vi det er stor grunn til å reagere på slike utsagn, både hennes og bladets. Jeg tror heller ikke hun er dum, men slike utsagn er dumme og unødvendige!

      • Takk for godt svar! Jeg forstår hvorfor dere valgte å ta en artikkel fra Se og Hør som utgangspunkt til deres innlegg på deres nettsted. All diskusjon/debatt kan være nyttig i denne saken. Det er mye følelser (og det bør det være!), men det er vikitg at Menneskeverd Ung bidrar til å unngå misforståelser og forvirring rundt dette temaet. Morten Horn bidrar her med en utfyllende og god! kommentar, men dessverre så er det ikke alle som leser kommentarene. Jfr undertegnede 🙂

    • Hei Anne,
      En liten kommentar her, bare for å «sette det på spissen»:
      Nei, Sigrid virker ikke «dum» – et ord som jo er vanskelig å bruke, fordi det antagelig er ganske subjektivt hva vi legger i ordet, det er mest et skjellsord vi bruker om andre mennesker. Og selv om det kanskje kan la seg gjøre å definere hva som er dumme handlinger, så blir man ikke dum som menneske selv om man gjør noe (eller mye) dumt. Vi mennesker gjør dumme og smarte ting, og i sum er vi nok ganske gjennomsnittlige de fleste av oss.
      Imidlertid er Sigrid, muligens, et eksempel på det som i den offentlige debatten ofte betegnes som ”ressurssterke kvinner”, altså kvinner som er relativt unge, relativt høyt utdannede, ofte urbane, gode på teknologi og ganske ”aktive” i måten de forholder seg til omverdenen og offentligheten på. Noen liker vel å forkorte dette til ”caffe latte-generasjonen”… Men i hvert fall, vi har et slags bilde av disse kvinnene (og evt. også mennene) som ”vet hva de vil”, som undersøker og kartlegger tilbudene, velger aktivt og ”tar styring” over eget liv istedenfor bare å forholde seg passivt til det som tilflyter dem.
      I det offentlige ordskiftet er det liksom en trend at denne typen mennesker omtales som litt ”smartere” enn visse andre mennesker; altså at det ”smarte” ligger i dette å være aktiv, proaktiv, søke kunnskap, gjøre valg.
      Jeg synes dette kan problematiseres, fordi som 44-åring, familiefar, lege, så har jeg ervervet mer kunnskap om menneskene enn jeg hadde da jeg selv var ung og proaktiv. Jeg har bl.a. fått atskillig mer respekt for mennesker som ikke gjør så mye av seg, men som heller har evnen til å tålmodig gå gjennom livet og være der for andre mennesker, selv om de kanskje ikke skinner så mye selv.
      Men uansett – i forbindelse med denne saken: Det som virkelig kan problematiseres er hvor ”smart” det egentlig er å ha en slik proaktiv holdning. Særlig som lege ser jeg mange eksempler på dette, og for å være litt uvørn her: Man kan være så smart at man lurer seg selv.
      Dette at det er smart å søke kunnskap, mest mulig kunnskap, kunne gjøre de ”riktige valgene” – dette forutsetter at det FINNES, et sted, sann og pålitelig kunnskap, slik at kunnskapen du får faktisk kan sette deg i stand til å gjøre et riktig valg. Og det forutsetter at det faktisk finnes ”riktige” valg – og ikke minst at DU er i stand til å gjøre riktige valg – valg som også i det lange løp viser seg å være riktige for deg.
      Min erfaring er at disse premissene ofte svikter, og det har ikke blitt lettere i en virkelighet med en enorm mengde enormt detaljert informasjon vi kan skaffe oss. Mange – og jeg tenker nå på pasienter – opplever en information overload, og kan få vansker med å skille ut de virkelig viktige informasjonbitene i flommen av kunnskap. Dermed blir det også vanskelig å gjøre valg, riktige valg for deg selv. Ikke minst er dette ofte snakk om vanskelige valg, som også er vanskelig å gjøre rett. Ofte er det umulige valg, der man må forsøke å velge det minste av flere onder, og forsøke å skue inn i framtiden.
      Hvor vil jeg med dette? Vel, kort sagt er min opplevelse at jeg selv, og mine pasienter, alle mennesker, ofte stiller dårlig når vi skal gjøre vanskelige valg. Derfor kan også ”smarte” mennesker gjøre ”dumme” valg. Og i mange situasjoner har jeg opplevd at nettopp de ”smarteste”, de som kanskje har en mest ”rasjonell” tilnærming, de kan havne i et uføre fordi de prøver å forholde seg rasjonelt til et bilde hvor mange av brikkene mangler. Eksemplifisert med at mange av de som aktivt velger fosterdiagnostikk ikke klarer å ta inn over seg hvor usikker informasjonen de får er, hvor komplisert og mangfoldig den er, hvordan den skal plasseres i de lange linjer og konsekvensene for framtiden. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er ”dumt” å velge fosterdiagnostikk, men jeg synes nok det er ”dumt” å velge fosterdiagnostikk fordi du tenker at ”da vet jeg hva jeg har å forholde meg til, og kan gjøre rasjonelle valg”. For noen er det kanskje så enkelt (?), men før du står der vet du ikke om du er en av dem.

  5. Brit

    Ja,hva ville hun ha gjort hvis barnet,på tross av alled e ultralydundersøkelser,hadde/hat et handicap???Jeg har selv en voksen sønn som er svært tungt utviklingshemmet,det kan man ikke se på noen prøver.Der er foretatt all verdens undersøkelser av ham og hans hjerne,men viser alle tegn på «normaiitet»,man kan ikke finne hans handicap noen steder via noen prøver/undersøkelser.Han har en autisme diagnose,han har epilepsi,og han er som sagt svært utviklingshemmet.Jeg ble ikke tilbudt noen underasøkelser da jeg ventet ham,men da jeg ventet nr 2 ble jeg tilbudt fostervannsprøve,men takket nei.For hva skulle jeg med den??Jeg ville aldri være i stand til å fravelge et barn «bare» pga at det viste seg at det ahdde et handicap.Alle har like mye rett til å leve…Og står man først med et handicappet barn,så kan man sagten klare det,hvis man vil..

  6. Anonym

    Jeg ble forespurt om jeg kunne tenke meg å la Sigrid bli med på min fødsel som var en uke før hennes termin. Vår datter døde 2 uker før termin. Lurer på om hun hadde fått noe å tenke på om hun hadde forstått at selv om alt ser perfekt ut kan livet virkelig bli satt på hode. Jeg ville gjort hva som helst for å få et levende barn downs eller ikke…noe å tenke på…

    • Helene

      Elin! Takk for at du delte din triste historie med oss. Vi føler med deg i sorgen over å miste en skatt. Det er ikke godt å si hva Sigrid har tenkt med slike utsagn. Jeg tror alle frykter for å få et sykt barn – ingen ønsker at barna skal være syke, men det betyr ikke at vi skal ønske bort barn som allerede er syke. Hvert barn er en gave, og jeg tror Sigrid forstår det nå!

  7. Tilbaketråkk: Hurra for Sigrid Bonde Tusvik! « Vernepleieren

  8. Jonas

    Bare for å klargjøre, hun tok en tidlig ultralyd for å utelukke downs syndrom, de to andre det er snakk om ble gjort i perioden mellom uke 12 og uke 28 fordi hun hadde problemer med å innse hva som ventet, dette er en måte psykologen anbefalte for at hun skulle ta det inn over seg at hun var gravid! Ikke meningen å forsvare, men greit å snakke ut i fra fakta:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s