For enhver pris

ProsjektPerfekt_2

Tekst: Alexander Daoud.

I media blir vi ofte fortalt hvordan vi skal leve det perfekte liv: Utseende, popularitet, penger, jobb og status er noen av de områdene vi bør og skal klare å mestre til de grader.

Dessuten skal det meste dokumenteres, gjerne på Instagram, Snapchat, eller på Facebook for de litt mer konservative. På folkemunne heter det at ‘du er bra nok bare du er deg selv’, men er det egentlig det de kommersielle mediene signaliserer?

Prosjekt perfekt

I TV-programmet Prosjekt perfekt forsøker Ida Fladen å leve ‘det perfekte liv’ utifra rådene de ulike ekspertene i media gir. I seg selv er nok flere av rådene også både velmente og gode, men når motivasjonen er å ‘bli perfekt’, er budskapet at prosjektet både er slitsomt og utilfredsstillende. Å utvikle seg som menneske, å forbedre seg på ulike områder i livet – det være seg jobb, idrett, sosiale egenskaper – kan i seg selv være både bra og sunt. Men hvis vi hele veien er misfornøyde med oss selv fordi vi ikke er like populære som hun eller han, vil vi alltid være på jag etter noe bedre og større som vi tror skal gjøre oss mer lykkelige. Å bli stadig mer perfekt, og det å være lykkelig, tenker vi ikke nettopp at de to tingene henger godt sammen? Desto mer perfekte vi er, desto mer likandes vi er – desto bedre føler vi oss? Selv om vi ikke direkte omtaler det på den måten, kan man nesten få et inntrykk av en slik underliggende tenkning flere steder.

Likes

Nylig var det en artikkel på klikk.no som tar for seg konkurransen om flest likes på facebook blant ungdom. Selv om ikke alle nødvendigvis kjenner seg igjen i artikkelen, drar den i det minste frem et viktige poeng, om hvordan vi mennesker kan være tilbøyelige til å dømme hverandre etter menneskers ‘vellykkethet’. Artikkelen forteller at hvis du skal begynne på ny skole i ungdomsårene, risikerer du at antall likes på facebook-profilen din er med på å avgjøre om du har en plass i den kule gjengen eller ikke. Men er likes avgjørende for din verdi som menneske?

Et grunnleggende behov

Som mennesker har vi alle i større eller mindre grad et grunnleggende behov for bekreftelse, at vi betyr noe for noen og at vi hører til et felleskap. Å kjenne at man betyr noe, og at man hører til, kan gi en opplevelse av mening og av et liv som er verdt å leve.  Men hva skjer dersom vi adopterer den økonomiske tenkemåten rundt kjøp og salg av varer, hvor konkurransen om hvilket produkt som selger best, på hvilke mennesker som har mest verdi? Da vil man kunne erfare at ens livsverdi svinger ganske mye relativt til prestasjonen. Det vil alltid være noen som ‘selger seg selv bedre’, og da er det ikke alltid lett å forstå seg på hva som gjør en verdsatt og hva som gjør livet verdt å leve når alt rundt en skal selges for enhver pris.

Et verdig liv?

Hvilke tankemønstre vi har rundt hva som gjør et menneske verdifullt, og hva som gjør et liv verdt å leve vil også kunne være med på å danne et grunnlag for hva vi tenker om kontroversielle spørsmål rundt for eksempel abort og aktiv dødshjelp. Hvis et liv har en relativ verdi, med det mener jeg avhengig av prestasjon og attraktivitet, vil det for eksempel være mye lettere å argumentere for aktiv dødshjelp, ettersom prestasjonen til en meget syk pasient ofte vil være redusert – og derfor også ha redusert livsverdi. Når det kommer til abort på grunn av diagnose eller sykdom ved fosteret – vil det være lettere å argumentere for abort hvis man har en relativ verdi på menneske i bunn og grunn. Dersom livet bare er verdt å leve hvis man klarer å vinne konkurransen om å være friskest, sunnest og mest lønnsom – vil et menneske med en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse fort kunne oppleve at det kommer til kort i møte med samfunnets relative menneskesyn. For en gravid mor som vil det lettere kunne rettferdiggjøre en selektiv abort. Det et et iskaldt signal samfunnet sender til mennesker i spesielt sårbare faser.

Iboende eller relativ verdi?

At mennesket har en iboende verdi uavhengig av prestasjon, er en sentral tanke i flere livssyn. Mange vil si seg grunnleggende enige i denne tanken. Likevel kan vi oppleve at vi i praksis mange ganger lar oss styre av et tankesett om en mer relativ verdi. Å ha klart for seg hva som gir et menneske verdi, ikke bare teoretisk, men også i våre grunnleggende verdier og holdninger, vil få konsekvenser for hvordan vi møter og bekrefter menneskers verdighet, spesielt for sårbare grupper.

Mennesker kan ikke kjøpes eller selges for enhver pris – mennesket har en uendelig verdi!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Abort, Blogg, Seleksjon, Sortering, Uncategorized, Verdi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s