Fosterdiagnostikk, et gode for hvem?

Skjermbilde 2014-10-29 kl. 11.59.56

Fo­to­graf Ma­rion Has­lien – Lille Ole
Tekst: Hanne Johnsen, diakonstudent og praktikant i Menneskeverd

Fosterdiagnostikk skal gi informasjon om fosterets genetiske egenskaper, sykdom eller risiko for utviklingsavvik, og er ment som et gode for å skape trygghet og forutsigbarhet for kvinnen under svangerskapet. Problemet oppstår når de tilstandene som påvises ved fosterdiagnostikk, sjelden kan behandles, og det eneste tiltaket som da tilbys, er abort.

Som diakonistudent med praksis hos Menneskeverd får jeg en unik mulighet til å sette meg inn temaene organisasjonen jobber for. Jeg blir dypt berørt av å lese om kvinner som må kjempe for å beholde sitt ufødte barn bare fordi andre har satt en merkelapp på det som «uforenelig med liv». Det er så viktig at disse historien kommer frem slik at diagnosen blir personifisert og nyansert.

I siste utgave av Vern om livet kan du lese om lille Ole som har den alvorlige diagnosen trisomi 18, og som av legestanden blir betegnet som «uforenelig med liv». I prinsippet finnes det en åpning for abort helt frem til fødsel når barnet er bærer av en slik diagnose. Moren til Ole, Anna Solberg, hevder hun ble møtt med forutinntatte meninger hele veien og følte seg diskriminert. Hun ville beholde barnet sitt, men følte seg nærmest presset til å ta det bort da det ble påvist en diagnose som legene presenterte som et liv som ikke var like verdifullt som alle andres. Nå var jo denne kvinnen sterk og ansvarsbevisst nok til å holde fast på beslutningen hun hadde fattet, og samtidig villig å kjempe for sin rett, men det er jo ikke sikkert alle er det. Det kan være lett å føle seg presset til en beslutning noen andre tar for deg, samtidig er det du selv som må leve resten av ditt liv med resultatet av valget du tar.

Dersom en bare skal forholde seg til denne diagnosen i form av tall og statistikker kan det være lett å trekke en forhastet slutning om at dette livet innebærer mer smerte og sorg, enn glede og livskraft. Historien om lille Ole gir oss et annet bilde. Et bilde som gir håp. Han er i dag en vakker to år gammel gutt som snart skal begynne i barnehagen, og som er til berikelse og til stor glede for foreldrene og resten av familien. Ole er et barn som utfordrer merkelapper og holdninger og som kan hjelpe oss til å ta et oppgjør med et samfunn som bedriver gradering av menneskeliv.

Med dette vil jeg vil utfordre deg som leser til å tenke nøye gjennom; hva slags samfunn vi egentlig vil ha? Vil vi ha et samfunn som rommer det som karakteriseres som «utenfor normalen», eller et samfunn som skiller ut og diskriminerer? Vil vi ha et samfunn med sjenerøsitet og mangfold og som ser det verdifulle i dette? Eller et samfunn som finkjemmer, trykker ned og sorterer bort det som ikke passer inn? Det handler om bevisstgjøring og holdningsendring, og det begynner med DEG. Valget er ditt!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogg, Inkludering, Seleksjon, Sortering, Uncategorized, Verdi, Vern om livet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s